Nytt liv!

Ja, endelig... ENDELIG har jeg fått meg et nytt liv!!

Fikk meg ny leilighet for 1 mnd siden, bodde de første ukene sammen med søster'n, dette stakkars vesenet som havnet midt i kryssilden mellom meg og "sjefen". Men det lå vel egentlig i korta, hun hadde jo egne meninger, må vite, og det er dødssynd det, i "sjefens" hus. Der er man enten med eller mot, venn eller fiende.
Et eget individ med egne meninger er automatisk i mot, altså fiende. Og som hennes datter, mislykket.
Nå ja, søster'n er hvertfall velkommen "hjem igjen" hvis hun tar "til vettet". Jeg derimot, eksisterer ikke lenger....

So what!?!?!
Både søster'n og jeg er lykkeligere i dag. Vi er fri, vi har hverandre, vi backer hverandre opp, og mine erfaringer, og status som storesøster, kommer faktisk noen til gode. Det føles godt. Hvertfall med tanke på alt som har vært, å vite at jeg ikke har gjort meg disse erfaringene uten grunn.

Jeg må også bruke disse erfaringene til å hjelpe trollmor. Hun har ikke hatt det godt under "sjefen". Det er blitt gjort stor skade der, som kommer til å ta tid å jobbe seg igjennom... Men det er jeg forberedt på... Jeg har god tid nå... Det er ingen ting som haster lenger, og det er deilig... Jeg er så lei av å være omringet av misfornøyde folk!!!!! Folk som aldri klarer å sitte pris på det de har, eller gjøre det beste ut av situasjonen de er i, men heller skal gå og irritere seg over alt de ikke får gjort noe med akkurat nå!!! Sånt forsurer... ikke bare deres eget liv, men også livet til alle de andre som er rundt...

Så var jeg skikkelig singel igjen da... En egentlig veldig kjip følelse. Jeg er glad for å bo alene, jeg har fortsatt en del personlige issues som må bearbeides, og jeg trenger mitt eget rom, der jeg er trygg, kan være meg... Jeg må nemlig bli kjent med meg igjen... Glad i meg selv... Og trygg!
Men jeg savner noen...

Eller... skal jeg være ærlig, så gjør jeg ikke det... Ikke hvem som helst... Og på "gode dager" så stortrives jeg i min nye tilværelse!!! Helt sant faktisk! Da kunne jeg ikke hatt det bedre...
Men så var det de andre dagene... Øyeblikkene... der jeg ser han... jepp, han... 1 stk spesifisert person!
En som ga meg goosebumps allerede første gang jeg så han, og det er vel rundt 2-3 år siden eller noe... (altså mens jeg ikke var singel) En jeg bare "vet" er i nærheten, selv om jeg ikke ser han. Som jeg fikk frysninger nedover ryggen av, uten at jeg visste at han stod rett bak meg... En som klarte å gjøre en forferdelig dag, fin og varm bare ved hjelp av et smil... sett sånn bortsett fra at man fikk en mega nedtur dagen derpå... Den dagen føltes da ekstra tung... men men...

Den "dragningen" har ikke akkurat blitt mindre etter at jeg ble singel... Dessverre... For jeg kunne trengt det!
Han er en kollega, jeg ser han nesten daglig, men han jobber "heldigvis" på en annen avdeling, i en annen del av bygget og han spiser "heldigvis" lunsj på et annet tidspunkt. Jeg vet ingen ting om han, jeg "nekter" å søke han opp eller fiske... Jeg tror jeg vet hva han heter, men that's it. Alder, status, skonummer osv, ANER IKKE!!!!
Han er av typen "kosebamse", ser hvertfall ut som en, har verdens snilleste øyne, og ser egentlig utrolig rolig og trygg ut. I tillegg, enten som bonus eller kanskje mer balltre-i-bakhuet-og-har-mista-forstanden-type faktor, han er mørk og har laaaaaaangt hår!

Så da er det jo flott da, at jeg er skikkelig feig når det kommer til slike ting. Jeg klarer virkelig ikke bryte ned den muren der, hvor jeg klarer å ta kontakt med noen jeg liker...
Derimot har jeg svart belte (minst!!!) i avstandsforelskelser! Alle jeg liker, de lever som regel lykkelig uvitende om min beundring. Hvertfall i senere tid... I mine tragiske ungdomsår, oppsøkte jeg dem... Hang bokstavelig talt rundt hushjørnene deres, sånn "tilfeldig"... Det har jeg slutta med!

Jeg gjør det ikke akkurat enklere for meg selv ved at jeg da velger å tilbringe kveldene hjemme alene, med levende lys, rolig musikk og Fifty Shades' fantastiske beskrivelser om heftig dragninger, dampende sex scener og lidenskapelige drømmer som blir virkelig!!

Oh... what to do?!?!?
Svaret er enkelt - ingen ting! Det har alltid vært ingen ting! Jeg tror ikke han vet hvem jeg er, og hvis han vet det, så kan det umulig være positivt... Han er nemlig kompis/bekjent med en av mine "lønsjere". Som jeg tilfeldigvis ikke har NOEN ting til felles med, ei heller har noe spesielt god kjemi med, og som det automatisk blir pinlig stillhet med dersom man ikke har jobb å snakke om eller en spydighet å komme med... Perfekt utgangspunkt! Not!!

Jaja... Skitt happens! Men sånn alt i alt så har jeg det fantastisk bra altså! Om få dager leverer vi fra oss nøklene og livet går videre! Et nytt liv, med nye muligheter, og ikke minst, ny ro og trygghet!