Del 2 av 4 - Arbeids- og organisasjonspsykologi

Jepp! Eksamen er avlagt og boka bortlagt!
Får ikke resultatet helt ennå, men 2 av 4 fag er nå avsluttet, for ja, jeg har stor tro på at jeg står på denne eksamnen også.

Dette føltes godt... Fram til jeg plukka opp neste bok... Fytti FU, Arbeidsrett, hvor pensum består av ei f*ttefeit bok om juss i arbeidslivet sammen med Norges Lover. WTF????

Jaja... Jeg har hvertfall nok av tid til å studere, siden all tid som ikke brukes på jobb eller trening, "nytes" i med trollmor og "Nille"mor (pus) nede på rommet vårt.
Mor i huset har tydeligvis klikka i vinkel, med et stygt resultatet, og får tydelige anfall av Tourettes hver gang hun ser meg, hører meg eller på noen som helst måte blir minnet på meg. Det kommer ikke ett eneste ord som har noe som ligner noe positivt engang, jeg er hennes store skuffelse og fornærmelse, veldig ofte basert på oppdiktede eller omformulerte sannheter, tilpasset etter behov. Og siden mor i huset er den eneste som tør å si "sannheten" i huset der, er det ingen som kan si henne i mot, hun har jo rett uansett, sant?!
Og om jeg da gjør antydning til å åpne kjeften, så får jeg i hovedsak beskjed om å holde kjeft, for jeg er jo bare så ufordragelig vanskelig og full av dritt, at man kommer ingen vei med å prøve å snakke TIL meg...

For det er liksom cluet her, man snakker ikke MED meg, man snakker TIL meg, svarer jeg på tiltale, er jeg vanskelig og full av dritt, og dette får man klar og tydelig tilbakemelding på, bare i mindre pene ordlag enn det som er gjengitt her.

Og selvfølgelig, "alle" er enige med henne.

Jeg har endelig skjønt hvorfor jeg har så fantastisk dårlig selvbilde... Og hvorfor jeg har en fantastisk sterk rasshøl-magnet...

For jeg har i stor grad av mitt liv, blitt behandlet på denne måten. Og felles for de fleste av hannkjønna i min fortid, er at de har minnet meg om "hjemme", noe kjent og noe "trygt". For vi er vanedyr, sant, og alt kjent = trygt, uavhengig om det faktisk er trygt og GODT eller bare kjent.

Heldigvis har jeg gjort en del grep for min egen del det siste året-halvanna, og fått bygd litt selvbilde. Får bare håpe det holder seg til jeg flytter ut.
Deretter kommer jeg til søke noe helt NYTT! Det er slutt på å ramle i de samme (rass)høla!

Og til slutt, jeg kommer til å bryte kontakta med mor i huset.

Min mening er at ingen fortjener å bli behandla som dritt på den måten der, hennes er at det ikke bare er hennes rett, men det er også hennes plikt.

En del dører ble lukket og låst i 2012, men ser at flere skal lukkes i 2013.
Men det sies jo at for hver dør som lukkes, er det en ny som åpnes, så da finnes det håp, selv midt i helvete!

Long live the Bitch within!!